Antropologisk forskning skal få flere barn vaksinert
Rune Flikke: "Det er personlig tillfredsstillende å kunne jobbe anvendt".
Snart skal Rune Flikke sykle med flere sykepleiere gjennom en landsby i et av verdens fattigste land. Antropologen vil nemlig finne ut hvorfor noen lokalsamfunn er flinkere til å vaksinere sine barn mot farlige sykdommer enn andre.
Mange barn i fattige land dør av sykdommer som kunne har vært unngått. Kan antropologien bidra til at flere barn blir vaksinert? Ja, tror SAI-forsker Rune Flikke. Sammen med Sidsel Roalkvam og Desmond McNeill har han satt igang “Explaining differential immunization coverage”, et stort tverrfaglig forskningsprosjekt med hovedbase ved Senter for utvikling og miljø (SUM), som skal identifisere faktorene som fører til en god eller en dårlig vaksinedekning i Malawi og India.
Det er nemlig ikke slik at vaksinene blir brukt når de er tilgjengelige og gratis. Det er store forskjeller mellom land og regioner. Hvordan skal en forklare at Malawi, et av verdens fattigste land, har en langt bedre vaksinedekning enn India, som til og med har en vaksineproduserende industri?
Det fins en del studier av statsvitere og økonomer. Men det som mangler er studier av det som skjer lokalt, påpekte konsulentfirmaet McKinsey i sin analyse av det globale vaksineprogrammet GAVI, der Norge er tungt involvert. Kanskje forskning på møter mellom helsearbeidere, foreldre og barn kan gi viktig informasjon?
Her kommer antropologien inn.
– Det er veldig gøy å se at et konsulentfirma som McKinsey faktisk sier at det dere mangler er antropologisk kunnskap, sier Flikke.
Antropologen har allerede en del hypoteser.
– Grunnen til at det fungerer så bra i Malawi, er fotfolka på grasrota. Jeg har derfor veldig lyst å gjøre en etnografi over helsearbeiderne i de rurale områdene. De er aldri blitt dekket. Hver gang man gjør en analyse i Malawi har en rettet fingeren på feil nedover i systemet, men det er faktisk mye arbeid som foregår der som fungerer bra og som er blitt usynliggjort gjennom et "ovenfra og ned"-perspektiv.
I mai skal han derfor sette seg på flyet til Malawi og følge sykepleierne på deres daglige sykkelturer gjennom byen og være med på hjemmebesøk blant barnefamilier. Planen er å sammenligne to distrikter med ulik vaksinedekning: Dowa og Thyolo (også kalt "Cholo"). Vaksinasjonsdekningen i Thyolo er av de laveste i landet. Bare rundt 80 prosent av barna her vaksineres.
Han tror at tillit kan være et nøkkelord der vaksjonasjonsprogrammene fungerer bra:
– Jeg tror at en viktig grunn til at Malawi står så sterkt og har så høy dekning, er de gamle britiske misjonssykehusene som fortsatt eksisterer.
– Hva er spesielt med dem?
– Det er et nettverk av misjonssykehus som er spredt over hele Malawi. De har jobbet blant de fattigste av de fattige i 150 år og har innarbeidet en veldig stor tillit i lokalbefolkningen. De første legene levde og døde ved siden av folkene de jobbet med, og det er med på å bygge en helt annen type tillit enn mye av de globale aktørene klarer. De store aktørene går veldig rask inn og ut.
Rune Flikke kan dra veksler på sin tidligere forskning på helsepolitikk og medisinsk historie i Sør-Afrika. I sin doktoravhandling Curing the Ills of History. From Colonial Public Health to Hygiene and Healing in Contemporary South African Independent Churches viste han blant annet at offentlig helsepolitikk la grunnlag for apartheid.
– I Sør-Afrika gikk det periodevis mange rykter om at vaksinene som kolonimyndighetene og senere apartheidmyndighetene ga var urene og forgiftet og drepte istedenfor å helbrede. Tillit er etter min mening sentralt for å forstå hvorfor folk innimellom har en forholdsvis innbitt motstand mot å la seg vaksinere.
– Hvorfor skal vi i Norge forske på det?
– Mange barn dør av sykdommer som er helt uproblematisk å kurere. Det er en internasjonal trend å koble helse mot menneskerettigheter. Jeg mener retten til en adekvat behandling ved sykdom bør stå sentralt i den sammenhengen. Et annet aspekt er at bekjempelse av sykdom er en viktig form for bistand.
– Du opplevde ingen motstand mot at folk utenfra skal studere dem?
– Nei. Vi har blitt tatt imot med åpne armer både i Malawi og i India. De fortalte oss at dette er forskning som de har behov for.
– Prosjektet er normativt i den forstand at dere vil at folk lar seg vaksinere?
– Ja, det ønsker vi i høyeste grad. Vi ønsker å forstå hvorfor enkelte ikke lar seg vaksinere – vaksinasjon eller variolasjon er faktisk en praksis som amerikanske medisinere har lært av sine afrikanske slaver – for å sørge for at vi får opp dekningen.
– Det er et eksempel på anvendt antropologi?
– Ja, og for meg er det en personlig tilfredsstillelse. Jeg begynte på grunnfag i antropologi med det mål å jobbe anvendt. Så ble faget en ting i seg selv og jeg har brukt mange år på å lese og skrive ting som ingen andre enn fagidioter med samme interesse har glede av. Sånn sett er det veldig ok å kunne jobbe med en type problemstilling som kan ha positive praktiske konsekvenser. Jeg vender tilbake til det jeg hadde visjoner om da jeg startet med faget.
– Det skjer mye innen medisinsk antropologi for tida?
– Ja, det er i vekst. Jeg har også lagt merke til en økende interesse blant studenter.
– Har dere tenkt å involvere studenter?
– Ja, vi skal snart lyse ut fire masterstipender – to til India og to til Malawi. Stipendiatene får blant annet et reisestipend på 15.000 kroner. De kommer rett inn et nettverk der de kan diskutere kontinuerlig med forskere fra hele verden. Man blir møtt på flyplassen og man kan være i arbeid to dager etter man kommer fordi folk allerede venter på en.
Med i teamet har Flikke ikke bare antropologer, men også sosialøkonomer, helseøkonomer, statsvitere og sosialmedisinere. Forskningsprosjektet skal nemlig ta for seg både det som skjer lokalt og globalt.
En del av teamet er er for tiden godt i gang med feltarbeid på Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdensbanken og andre globale aktører som setter premissene for det som skjer lokalt, blant annet distribusjonen av vaksinen som ofte er et problem. Forskerne kommer fra Sentrum for utvikling og miljø (SUM), Sosialantropologisk institutt (SAI), Seksjon for internasjonal helse ved Ullevål sykehus, Fridtjof Nansen institutt og Christian Michelsen Institutt i Bergen. I tillegg er det blitt etablert et internasjonalt nettverk med forskere i Nederland, Australia, USA, Sør-Afrika samt India og Malawi. I august skal en doktorgradsstudent fra Malawi komme til Blindern, for senere å dra på feltarbeid i Malawi. Han er utdannet innen epidemiologi, men har selv ytret ønske om å jobbe antropologisk og å ha en antropolog som hovedveileder.
Forskningsformidlingen skal blant annet skje via prosjektets nettsider. Arbeidet er igang. I løpet av våren 2010 skal den første publikasjonen gis ut.Så mange publikasjoner som mulig skal legges ut på nett, og prosjektdeltakerne vil prioritere tidsskrifter som tillater åpen publisering.
Forskningsprosjektet blir finansiert av Forskingsrådets program for global helse- og vaksinasjonsforsking (GLOBVAC), og inngår i den norske regjeringens satsing på vaksinering av barn, blant annet via GAVI.